Hva er deres syn på det å være glad?

 For en stund siden stoppet jeg å ‘prøve’ å være glad ‘hele tiden’ da det ikke fungerte helt. Jeg ser ikke veldig langt fram i tiden, dog jeg ser meg for mye tilbake og angrer. Mange venner av meg har sagt at jeg skjeldent ser, høres eller virker glad generelt og at det er noe jeg burde jobbe med. Å virke glad er ofte tungt og vanskelig, da det er hardt å være en veldig oppmuntrende glad person hvis du ikke føler deg slik. Jeg forteller vennene mine at jeg har sluttet å følge etter og å strebe mot lykksalighet og at jeg er fornøyd med det å ikke være trist eller deprimert. Dette fører til at mange har lyst til å ‘gjøre meg glad’ – noe jeg er takknemlig for men som ikke alltid fungerer for de

For hva er glede, hva er det å være glad? For meg fungerer det slik at jeg får en følelse i mageregionen, slik som når man gleder seg, er sint eller redd. Hva er det med denne underlige følelsen som vi så mye ønsker oss, og hvordan kan den affektere oss så mye? De må være veier man kan blokkere disse følelsene som dukker opp en gang i blant og bare ‘være glad’… Dette har jeg tenkt å klare. Ellers så skal jeg bare prøve å være en fornøyd nøytral person slik som før. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Prisene på alkohol, snus, skrå, sigaretter, bensin. Alle disse prisene stiger jevnlig og noen ganger hopper de opp noen hakk. Sistnevnte kan jeg være enig i selv om jeg aldri før har rettet oppmerksomheten min veldig mye mot klimaendringer. Effektene av disse blir vi stadig påminte om.

 Jeg begynner å bli litt redd for at prisene bare vil stige og stige slik at til slutt blir det de ‘rike’ som har råd til å benytte seg av tobakk og alkohol. Det virker litt som staten prøver å styre vårt konsum av nikotin og alkohol ved å holde prisene på nivåer som gjør at vanlige forbrukere ikke kan ta seg råd til å benytte seg av de, og dette er alarmerende.

Det bør være opp til meg som enkeltperson om jeg ønsker å utsette meg for farene som oppstår ved bruk av tobakk og alkohol så lenge det ikke går utover andre. Nå går det utvilsomt an å diskutere hvorvidt min personlige helse kun angår meg med tanke på framtidige sykehusbesøk, arbeidsuførhet og lignende, men slik som det er nå fungerer ikke denne frihetsbegrensningen slik det sikkert er ønskelig for alle.

Jeg slutter ikke med alkohol eller tobakk, fordi jeg liker å bruke det og jeg prioriterer å forsake noe annet (et sunt måltid er ofte dyrere enn McDonalds). Hvis de ønsker å kutte ned forbruket mitt må dette gjøres ved å opplyse meg om- og gi meg konkrete fakta om skadene ved forbruket. Pr i dag strekker dette seg kun til å opplyse om hvor mange prosent som dør av lungekreft pga røyking og å ha kampanjer hvor det opplyses om skadeomfanget av narkotika.

 Enten så får dere gjøre meg ordentlig opplyst ellers så får dere sørge for at prisene ikke kun gagner de som uten problemer kan ta seg råd til det. Dette er også mitt liv og at mitt forbruk av ’skadelige’ varer er verre enn stress, overarbeiding, psykiske lidelser og alt dette er jeg ikke overbevist om.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dere kan godt streike men PLEASE ikke gjør så stort nummer ut av det. Ønsker å lese konstruktive og interessante innlegg, ikke slik crap som kommer ut av de andre.

Greit nok at noen av dere er virkelig glade i oppmerksomhet, men det betyr ikke at alle tolererer at dere holder på slik.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er fullstendig klar over at det er meget få som leser mine blogger men vil uansett nevne dette til de som er interesserte:

Jeg skriver kun blogger når jeg har noe på hjertet. Være det en følelse jeg har gått med, tanker jeg har formulert i hodet mitt eller noe jeg ser på som meningsfullt å dele. Jeg skriver ikke blogger om mine gjøremål, for en dagbok forstår jeg at ingen som ikke kjenner meg vil ha veldig mye glede av.

Når dette er sagt; de andre innleggene mine inneholder noe tanke, fundering og spørsmål. Jeg anbefaler noen av de for mennesker i et tankefullt hjørne. Jeg vil naturligvis skrive mer når jeg finner noe signifikant.

Ha en fin dag

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

‘Nåh?’ sier du kanskje, ‘hva er dette?’. Jo det skal jeg fortelle deg, jeg har begynt å forstå at alle tanker og følelser ikke kan beskrives og at mange av de negative følelsene som sjalusi, irritasjon, anger og slik overhodet ikke bidrar positivt til mitt liv. På en måte hjelper de å korrigere min atferd til en viss grad, men jeg mener alle følelsene er irrasjonelle.

Jeg hopper tilbake til en tid med filosofi og ønsket om å leve i ett med naturen og mennesket selv, en tid hvor mennesket var en ekte del av naturen og da naturen, sammen med mennesket – dannet gudebildet.

Fra nå av fraskriver jeg meg alle negative følelser og lever for å være en nøytral person istedet for en som hele tiden streber mot lykksalighet. Jeg begynte å tenke at hvis jeg ikke forfølger lykken med alt jeg gjør, vil jeg heller ikke bli negativt overrasket eller trist. Følelsene er i stor grad irrasjonelle og jeg vil kaste bort og overse de som ikke gagner meg.

Joda, det tok sin tid med mangel på kjærlighet, peak experiences og slikt men nå begynner jeg å fatte det… Døden som omringer meg begynner å få en plass som en naturlig del av livet, og selv om følelsen av å miste noen er tung så går jeg ikke så langt som til sorg selv om det er normalt. Når noe går meg imot skal jeg ikke klage, jeg skal beholde en kaldblodig stoisk indre ro som ikke skal få bringe meg ned.

Ensomhet, lengsel, ydmykhet… Kom til meg, jeg slår dere tilbake samtidig som jeg vokser og blir sterkere for hvert slag som motståes!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når man våkner om morgenen hver dag – er det som å bli født på ny. Man våkner uten noen spesielle tanker, men kanskje en følelse pga en drøm man har hatt. Våkner glad av en inderlig god drøm eller våkner kanskje trist pga en lei drøm. Etter hvert er det på tide å begynne å tenke – og det er da det går galt.

Tankene fyller deg opp, men du fylles opp av en tomhet og en lengsel du ikke greier å sette fingrene på. Du bruker lang tid på å overbevise deg selv om at du har det fint og at du har et interessant, spennende og rikt liv foran deg. Du har en liten nedgang i livet for tiden pga mangel på innhold i livet, men det kan da ikke bringe deg så langt ned?

Når tankeflommen skyller over deg i et dårlig øyeblikk sitter du og repeterer for deg selv, for å tenke på noe annet. "Jeg er i godt humør, jeg er i godt humør, jeg er i……"

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har ikke vært i et parforhold med en jente på ei stund, og jeg har begynt å danne meg noen tanker om hvordan jeg ønsker det skal være neste gang. Mange vil si at man kan ikke styre følelsene og at kjærligheten kommer meget raskt og dette er vel sant.

Jeg ønsker et ‘forhold’ hvor jeg er sammen med ei jente som blir et tillegg i livet mitt, som legger noe til livet uten å direkte fjerne noe annet. Et behov for meg er at hun tør gå skrittene framover til vi når ei grense som jeg ikke har tenkt å krysse (før jeg er klar), den grensa går der andre parforhold slutter å fungere fordi de føler at de ikke kommer seg framover og at de står og stanger mot hverandre i uenighet.

Du må forstå det at jeg vil si til deg ‘jeg er veldig glad i deg, du er veldig viktig for meg, jeg tenker mye på deg og det å ha deg i livet mitt er et stort pluss på grunn av alt du gir meg’.

Hvorfor er det så vanskelig å forstå det at hun er jente, jeg er gutt. Selv om vi er veldig glade i hverandre så er vi ikke klare for å overse resten av verden og leve vårt eget liv. Jeg kommer alltid til å synes interessante jenter er spennende, og hun vice-versa med gutter, men så lenge hun er den som betyr mest for meg så skal det kunne gå an?

Jeg tror par har et problem med å definere grenser, punkter og forventer at den andre forandrer atferd og tilpasser seg i alle sammenhenger. Dette er ikke bra. Går man forbi en grense og venner seg til det blir det ille når man ikke er klar over det før det har gått lang tid, da innser man plutselig at man har tapt en del av friheten sin.

Hun er sikkert godt fornøyd med livet før hun treffer meg… Da skulle det bare mangle om jeg skulle greie å tilføre kun positive holdninger og følelser og ikke prøve å endre hvordan hun er. Er hun ei glad, uforutsigbar festjente så bør hun få være det. Har venner fra før som har funnet seg en trivelig jente å dele tiden sin med, og forholdene har gått helt feilfritt frem til det punktet hvor den ene (eller begge) ser at de nå har en limitert frihet og at kjæresten er så avhengig av deg at du ikke kan fortsette å etterfølge dine egne interesser. Dette gjelder alt fra at gutten er datainteressert og jenta synes data er kjedelig til at jenta elsker fester og festivaler mens gutten synes det er bortkastet tid/penger og de får en såkalt interessekonflikt.

Slik er det ingen av oss som vil ha det, så selv skal jeg nå passe på at jeg alltid følger et mål med forholdet. Gi og ta, ikke ta hverandres frihet!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

-Memento Mori-

Jeg feller en tåre,
for dagen som var.
Jeg feller en tåre,
jeg venter på svar.
Jeg feller en tåre,
slik tårer kan falle,
føler jeg hver natt,
døden meg kalle.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er en følsom person, det kjenner jeg på meg, hele tiden.

Dette er følelser…. Å stå å se på stjernene og kjenne seg glad og stolt over å være til i en så stor sammenheng, selv om man føler seg som en bagatell.

Dette er følelser… Når jeg ved å høre et navn kan få tårer i øynene, få hjertet til å slå dobbelt så fort og bli tankefull og stille i lang tid.

Dette er følelser… Tanken på å være så langt borte fra mine kjære gjør vondt i meg og jeg begynner å tenke på den dagen jeg aldri skal få se de mer.

Dette er følelser… Jeg ligger og prøver å sove, og våkner rastløs av melodien til en fin sang. Greier ikke å kjenne om hjertet slår fort eller har stoppet, og får en ekkel bismak i munnen.

Dette er følelser… Tanken på at tid går og fjerner sakte men sikkert minner av gode gjerninger, mennesker og positive opplevelser.

Men som oftest gjør ikke følelsene meg godt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg går meg en tur, men ikke lengre enn et kjapt kvarter, det er veldig varmt og har ikke mer varmtvann å dusje i. Burde egentlig sove nå.

Jeg ser folk rundt meg, når de ser på meg ser jeg ned og later som det er noe interessant på føttene mine eller på bakken – de vet jo ikke at det ikke er noe der? Folk kjører forbi og er på veg hjem fra jobb, men mine tanker er ikke festet på disse menneskene. På en eller annen måte greier jeg å koble ut hjernen og bare se meg rundt, det er sol, skyfri himmel og få skyer som dekker over utsikten min. En stund senere merker jeg at jeg har kommet fram dit jeg skulle, hvis jeg i det hele tatt skulle noen plass. Jeg står midt i et kjøpesenter og merker at jeg ikke har med meg lommeboka, jaja, da slipper jeg å bruke penger – og det gjør meg uansett ikke særlig glad å bruke penger.

Sitte stille å se meg rundt, noen pene jenter ser på meg og smiler men jeg smiler ikke tilbake, ser heller ned og prøver å virke opptatt med noe annet, jeg glemte også mobilen. Tanken slår meg at jeg kjenner ingen rundt meg og jeg begynner å se på menneskene og fundere på hvordan de egentlig har det. Hvert menneske jeg ser har sin egen historie, tusenvis av tanker som florerer og alt mulig som kan tynge de ned som de ikke viser. Hadde jeg bare hadd noen å prate med så kunne jeg sikkert blitt gladere, det er ikke lett å gå rundt og vite at det som kommer til å gjøre deg glad er langt langt borte i tid.

Er jeg egentlig i en stor by? Ja, den er større enn byen hjemme og det er flere folk på mindre plass her så vi sier den er stor – alt er jo relativt. Når man har jobb og ingen studier er det slik at når man er ferdig med jobb da slipper man ofte å tenke på den. Jobben du gjør er nok for arbeidsgiveren og du slipper å ta den med hjem eller grue deg til å jobbe. Det finnes faktisk ingenting å gjøre etter jobb, jeg kan sove og sove men jeg får en så tom følelse i meg. Egentlig synes jeg det er bedre å ha det litt trist enn å gå rundt tom, for nå er jeg ikke bare ensom med tankene – jeg er ensom uten tanker og følelser.

Det er vanskelig å finne noen å ha kontakt med. De fleste har venner eller kjærester, og jenter ser veldig skjeldent ut til å bli glad hvis du prøver å si noe til de uten at du kjenner dem.

Å være alene i byen, alene med seg selv og sin egen mangel på følelser, det er ekkelt. Det blir verre når venner ringer og muntrer meg opp en kort tid, for da blir det enda mer ensomt etterpå. Det er som de sier: Ensomhet er ikke å være alene, men å ikke ha noen å savne…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende